Polaris Media ASA

Om konsernet Polaris Media

Polaris Media ASA er et børsnotert mediekonsern etablert 20. oktober 2008. Konsernet er det ledende mediehus- og trykkerikonsernet fra Nordvestlandet til Finnmark, og er nr. tre nasjonalt. Konsernet eier 33 lokale og regionale mediehus, fem trykkerier, og tre regionale distribusjonsselskaper.

Virksomheten i Polaris Media ASA er per 31. desember 2015 organisert i fem virksomhetsområder; medievirksomhetene Adresseavisen Gruppen, Polaris Media Nord-Norge og Polaris Media Nordvestlandet, trykkerivirksomheten Polaris Trykk og eiendomsvirksomheten Polaris Eiendom. Konsernet eier tre regionale distribusjonsselskap fordelt på Adresseavisen Gruppen, Polaris Media Nordvestlandet og Polaris Trykk (dekker Nord-Norge). Konsernet har i tillegg viktige eierinteresser i FINN.no AS (9,99%), Avisa Nordland AS (38%). Trønder-Avisa AS (10,1%), Cxense ASA (9,03%) og Fanbooster AS (4,5%).

Mediehusene i konsernet har i 2015 hatt i snitt 348.000(369.000) daglig brukere på nett, 277.000 (217.000) daglige brukere på mobil og 680.000[1] (750.000) lesere på papir. I konsernets primære nedslagsfelt har Polaris Media en daglig leserdekning på papir som tilsvarer 59% av befolkningen over 12 år i konsernets markedsområde fra Nordvestlandet til Finnmark, mens mange av mediehusene har over 50% daglig dekning digitalt.

Hovedtrekkene for konsernet i 2015

Konsernet omsatte i 2015 for 1 624[2] (1 700) millioner, som er en nedgang på 4%, men et økt EBITDA-resultat på 180[3] (170) millioner, tilsvarende 11% (10%) margin. Herav utgjør resultatandel fra felleskontrollert virksomhet og tilknyttede selskap 51 (39) mill. Det er styrets oppfatning at Polaris Media har oppnådd et resultat for 2015 som står seg godt i et krevende mediemarked.

2015 var et nytt år hvor mediebransjen ble preget av store endringer i mediekonsum, og betydelige inntekter som beveger seg fra papir til digitalt. I tillegg har det betydelige fallet i oljeprisen med påfølgende redusert aktivitet i offshoremarkedet på land, i særlig grad rammet våre virksomheter på Sunnmøre, men i fjerde kvartal også påvirket våre øvrige regioner. De digitale annonseinntektene vokser med 12%, mens nedgangen i papirbaserte annonseinntekter var 12%. Konsernets abonnementsinntekter vokser 2% mot 2014, denne utviklingen er først og fremst et resultat av en vellykket overgang til Pluss-løsninger for mediehusene, med prisøkninger og noe bedre volumutvikling. 15 av Polaris Media sine mediehus er på Pluss-løsninger, dvs. full digital tilgang til innhold. Dette utgjør 138 000 av 211 000 abonnenter i Polaris Media.

Konsernet har gjennomført ytterligere resultatforbedrende tiltak i 2015, og driftskostnadene er redusert med 5%[4] til 1 495 (1 569) mill.

Mediehusenes samlede EBITDA-resultat økte til 164 (121) mill. kroner, mens Polaris Trykk sitt EBITDA-resultat ble redusert til 52 (87) mill. Reduksjonen i resultatet i Polaris Trykk skyldes blant annet en endring i internprisene på trykkerientreprisene. Øvrig virksomhet EBITDA-resultat ble -34 (-37) mill.

Inntekter

Konsernets samlede driftsinntekter gikk ned 4% til 1 624 (1 700) mill.

Annonseinntekter

Konsernets annonseinntekter gikk ned 6% til 773 (820) mill. Polaris Media hadde en nedgang i de papirbaserte annonseinntektene på 12% til 535 (607) mill., mens de digitale annonseinntektene økte med 12% til 234 (210) mill. i 2015. Spesielt sterk er inntektsveksten fra mobile kanaler som vokser 30% til 66 (51) mill. Andelen digitale inntekter av samlede annonseinntekter ble i 2015 30% (26%).

Til tross for at de papirbaserte annonseinntektene har svekket seg betydelig også i 2015, er papirkanalen fortsatt en effektiv annonsekanal for mange av våre annonsører, og kanalen er konsernets største inntektskilde.

Utviklingen i annonseinntekter gjennom året har vært variabel. 2015 startet godt og første kvartal ble relativt bra, men ble avløst av et svakere andre kvartal. Tredje kvartal ble også et relativt godt kvartal for Polaris Media, med en samlet annonseomsetning på nivå med 2014. I fjerde kvartal fikk konsernet for alvor merke konsekvensene av en svakere utvikling i norsk økonomi, som spesielt slo ut i forbrukerrettede bransjer som kjøpesentre, bil, møbel og dagligvare.

Gjennom hele 2015 har utviklingen i de viktige bransjene stilling ledig og eiendom vært svak, men endringene i disse bransjene skyldes i større grad strukturelle endringer i annonsemarkedet. Endringene i disse bransjene rammer spesielt mediehusene Adresseavisen og Sunnmørsposten.

Konkurransen i annonsemarkedet er økende. Spesielt merkes konkurransen fra store internasjonale aktører som Google og Facebook, men også innføring av nye salgsløsninger som programmatisk[5] annonsesalg, nettverk og børser. Dette bidrar til et økt prispress i annonsemarkedet.

Den digitale annonseveksten har vært god også i 2015, og har vært vesentlig bedre enn mediemarkedet for øvrig. Viktig satsninger i 2015 har vært å videreutvikle produktene i digitale kanaler og da spesielt på mobile skjermer, utnytte datafangsten og innføre programmatisk annonsesalg. Satsningene, sammen med godt salgsarbeid, har bidratt til å løfte de digitale annonseinntektene til 234 (210) mill. i 2015. Det er en klar ambisjon og et mål å oppnå fortsatt sterk veksttakt i digitale annonseinntekter.

Brukerinntekter og brukerposisjoner

Konsernets brukerinntekter vokste 2% til 519 (511) mill. i 2015. Innføringen av Pluss-løsninger og nye produktpakker er blitt godt mottatt av leserne våre. I 2015 vokste abonnementsinntektene derfor 2% til 462 (452) mill., mens løssalgsinntektene falt med 3% til 57 (59) mill. Nedgangen i det samlede opplagsvolumet ble 5,1 % til 210 692 (222 068), hvorav 21% fall i løssalg og 4% i abonnement.

Den sterke veksten i bruken av konsernets mobiltilpassede sider fortsetter. Antall unike daglige brukere på mobil har økt med 27% til 277 439 (217 973) i 2015. Antall unike daglige brukere på nett går ned 6% til 348 376 (369 474) i 2015. Totalt øker konsernets samlede trafikk i sidevisninger på nett og mobil med 0,3% til 20,6 mill. ukentlige sidevisninger. Flere av konsernets mediehus har etablert klart ledende digital brukerposisjoner i sine markedsområder med mer enn 50% daglig dekning. Dette er viktig for å kapitalisere i annonsemarkedet, samt for å kunne videreutvikle de digitale abonnementsproduktene.

Trykkeriinntekter og trykkerivirksomheten

Konsernets eksterne trykkeriinntekter gikk ned 13% til 201 (232) mill. Inntektene i Polaris Trykk er redusert med 15% til 358 (419) mill. Trykkeriinntektene er redusert som følge av mindre avisvolum med høye marginer, som kun delvis kompenseres av økte siviltrykkinntekter med lavere marginer. Den økte inntektssvikten i trykkeriinntekter reflekterer at mediehusene kutter i papirproduktene.

Spesielt utfordrende har 2015 vært for Polaris Trykk Trondheim AS. Fra medio 2015 falt trykkerikontrakten med VG bort, noe som har medført en betydelig inntekts- og resultatnedgang i 2015. Trykkerivirksomheten i Trondheim ble i 2015 også preget av igangkjøring av ny trykkpresse. En investering det er store forventninger til at skal gi Polaris Trykk flere ben å stå på i en bransje preget av stor omstilling. Den nye pressen kan trykke på glanset papir som gir nye produktmuligheter, samtidig som den er mer automatisert og har kortere omstillingstid som gir betydelige effektiviseringsmuligheter.

Polaris Media har i 2015, gjennom trykkeriselskapene Polaris Trykk Harstad og Polaris Trykk Alta, inngått nye trykkavtaler med Amedia sine mediehus Nordlys og Finnmark Dagblad. Nordlys har inngått en langsiktig avtale om trykking ved Polaris Trykk Harstad, mens Finnmark Dagblad og Finnmarksposten har inngått avtale om trykking hos Polaris Trykk Alta. I etterkant av dette er Amedia sine trykkerier i Tromsø og Hammerfest nedlagt, og samtlige oppdrag flyttet til Polaris Trykk sine trykkerier i Harstad og Alta. I tillegg er det inngått samarbeid om distribusjon og transport i samme region. Avtalene trådte i kraft i desember 2015 og januar 2016. Avtalene, og det langsiktige samarbeidet, vil bidra til å sikre mediehusene i Nord-Norge løsninger som er langsiktige, har god kvalitet, samt gir betydelige kostnadsbesparelser innen trykk, transport og distribusjon i Troms og Finnmark.

Kostnader

Konsernets samlede driftskostnader er ned 5% til 1 495 (1 569) mill. ekskl. engangseffekter. Engangseffekter er avsetning på 13 mill. til omstillingskostnader for nye tiltak i hovedsak ved Polaris Trykk Trondheim, og 22 mill. i positiv resultateffekt ved avvikling av ytelsespensjonsordninger i lokale mediehus i Adresseavisen gruppen.

Konsernet har i 2015 gjennomført kostnadsreduksjoner på tilsammen ~90 mill. I all hovedsak er dette knyttet til reduserte lønns- og personalkostnader. Det er gjennomført en bemanningsreduksjon på 84 årsverk i 2015.  

Finans og kapitalstruktur

Per 31.12.2015 er konsernets egenkapitalandel 63,5% (39,9%). Det er før 31.12.2015 inntruffet vesentlige endringer i konsernets balanse. Det redegjøres nærmere for de viktigste endringene nedenfor.

Finn.no AS

Polaris Media solgte 22.12.2015 0,13% av aksjene i Finn.no AS til Schibsted ASA for 15 mill. Salget gav en bokført gevinst på 14,3 mill. Etter salget eier Polaris Media 9,99% av aksjene i Finn.no AS. Polaris Media har inngått en forsterket aksjonæravtale som del av salget. For Polaris Media innebærer dette blant annet sin andel av et samlet normalt utbytte på minimum 90% av resultatet i Finn.no AS, konsernbidrag og utbytte er likestilt, Polaris Media kan ikke tvangsutløses, Polaris Media beholder ett styremedlem, Polaris Media får innsikt i transaksjoner med nærstående parter, og aksjonæravtalen kan overføres ved et eventuelt salg til tredjepart.

Inntil salget av aksjeposten 22.12.2015 har Polaris Media betraktet Finn.no AS som et Tilknyttet Selskap (TS). Vurderingen av dette har vært basert på en samlet vurdering av innflytelse knyttet til styreplass, aksjonæravtale og en kommersiell samarbeidsavtale (agentavtale) for datterselskapene Adresseavisen AS og Polaris Media Nord-Norge. I tillegg har en eierandel over 10% sikret Polaris Media visse rettigheter etter aksjeloven som minoritetsaksjonær. Aksjeposten har derfor regnskapsmessig blitt bokført etter egenkapitalmetoden etter IAS 28.

I etterkant av salget av aksjeposten på 0.13% har konsernstyret foretatt en ny vurdering av Polaris Medias innflytelse i Finn.no AS, og konkludert med at denne etter 22.12.2015 ikke lenger er å anse som «betydelig» i henhold til IAS 28. Begrunnelsen for dette er basert på en samlet vurdering av ny og lavere eierandel under 10% og nye kommersielle avtaler for Adresseavisen og Polaris Media Nord-Norge med Finn.no AS, etter at agentavtalen var sagt opp med virkning fra 1.1.2016, og som har et noe redusert omfang for Polaris Media. Styret anser derfor heller ikke Finn.no AS å være nærstående med Polaris Media ASA per 31.12.2015.

Endret vurdering av innflytelse medfører at aksjeposten i Finn.no AS regnskapsmessig skal vurderes til virkelig verdi etter IAS 28.22 og IAS 39.43. For å fastsette virkelig verdi etter IFRS 13, har konsernstyret valgt en verdsettelsesmetodikk basert på en «sum-of-the-parts»-analyse utført av Sparebank1 Markets, som baserer seg på et utvalg på 5 analyser av Finn.no gjort av meglerhus som følger Schibsted-aksjen. Se nærmere informasjon om verdsettelsesmetodikk i note 11 til årsregnskapet.

Basert på denne verdsettelsesmetodikken er virkelig verdi av aksjeposten i Finn.no AS satt til kr 1 011 mill. per 31.12.2015. Innregningen skjer fra det tidspunkt aksjen i Finn.no AS ikke lenger ble innregnet etter egenkapitalmetoden. Regnskapsmessig gevinst som følge av denne endringen i 2015 er 957 mill., og er ført som finansinntekt.

Goodwill og immaterielle eiendeler

Konsernets balanse består av betydelige poster knyttet til goodwill og immaterielle eiendeler uten definerbar levetid, og som i hovedsak har oppstått gjennom fusjonen med Polaris Media Nord-Norge (tidligere HTG) i 2008 og oppkjøpet av virksomheten i Edda Media på Nordvestlandet i 2009. Disse verdiene er testet for gjenvinnbarhet minst en gang per år etter IAS 36, normalt per tredje kvartal.

Det er i fjerde kvartal gjort en fornyet vurdering av nedskrivningstestene etter IAS 36. For å reflektere den økte usikkerheten i norsk økonomi og medieøkonomien, som gir økt usikkerhet i fremtidsprognosene til selskapene som testes, har styret valgt å øke avkastningskravet fra 7,4% til 10,3%. På basis av dette har styret valgt å nedskrive goodwill knyttet til virksomhetene Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke med til sammen kr. 97,9 mill. per 31.12.2015. Se note 7 i årsregnskapet for utfyllende informasjon.

Øvrige forhold

Polaris Media nedbetaler langsiktig gjeld i.h.h.t. gjeldende låneavtaler. Konsernet har per 31.12.2015 et langsiktig lån i Sparebank1 SMN med gjenværende saldo på kr. 272 (304) mill. med kvartalsvis lineær nedbetalingstid til 2024.

I 2014 ble det inngått en 10-årig avtale med Sparebank1 Finans Midt-Norge AS om leie av ny trykkpresse ved Polaris Trykk Trondheim AS. Gjenværende gjeld per 31.12.2015 er 67 (68) mill.

Polaris Media har fra juni 2014 inngått en rentebytteavtale med hovedstol på 70 mill. med 10 års løpetid med rente 2,57%. Rentebytteavtalen er en sikring av finansieringsavtalen vedrørende ny presse.

Konsernet har per 2015 343 (380) mill. i rentebærende gjeld. Netto rentebærende gjeld slik det er definert som mål på covenant i låneavtalen Sparebank1 SMN er per 31.12.2015 0,6x (0,8x) 2015 EBITDA.

Samlede ordinære driftsinvesteringer i 2015 er 64 (77) mill. Utover et normalt investeringsnivå, er det i 2015 gjort investeringer for ca. 20 mill. i forbindelse med flytting til nytt hovedkontor for Polaris Media og Adresseavisen i Trondheim sentrum.

Kontantbeholdningen per 2015 er 211 (218) mill., en nedgang på 7 mill. fra 2014. 16 mill. av kontantbeholdningen er på sperret konto. Operasjonell kontantstrøm ble 152 (134) mill. Økningen fra 2014 skyldes i hovedsak en bedre arbeidskapitalutvikling og lavere utbetalinger til pensjon.

Strategi, sentrale risikofaktorer og utsiktene fremover

Det norske medie- og annonsemarkedet er i raskere endring enn noen gang. Mobil er den store vekstkanalen både i trafikk og tidsbruk, mens utviklingen på nett og lesebrett har flatet ut og konsumet av lineær-TV og papiraviser reduseres. Endringene i mediekonsum reflekteres også i annonsemarkedet, hvor det er en klar vekst i mobile og sosiale kanaler, mens inntektene på papirannonser går ned. Trenden forventes å vedvare i 2016, hvor mobil og online video antas å være de største vekstkanalene innen annonse for norske medier.

I tillegg har konkurransen fra de store globale aktørene Facebook og Google økt. Disse aktørene sitter på store mengder data om brukerne, og har endret brukernes og annonsørenes forventninger til målrettet og brukertilpasset digitalt innhold. Facebook har etablert seg som den ledende mediekanalen i Norge, og har sammen med Google blitt de dominerende aktørene i det digitale annonsemarkedet.

Endringene i markedet skjer stadig raskere, og mediehusene må utvikle seg i takt med markedet for å lykkes med den digitale transformasjonen. For å utvikle fremtidens mediekonsern har Polaris Media i løpet av 2015 revidert konsernets strategi, og spisset strategien innenfor fem strategiske fokusområder. Konsernet skal:

• Videreutvikle de digitale innholdsproduktene, med ledende brukerposisjoner på alle plattformer: Fundamentet legges gjennom godt journalistisk arbeid lokalt og regionalt, samtidig som konsernet tar i bruk moderne teknologi og analyseverktøy for å utnytte mulighetene i digital publisering fullt ut. Polaris Media har vært tidlige ute med å ta i bruk «big data»-teknologi for både å bygge innsikt og kompetanse i mediehusene og tilby individuelt tilpassede anbefalinger til den enkelte leser. Som en del av dette arbeidet ble iTromsø i 2015 det første mediehuset som personaliserte hele forsiden på sitt mobile nyhetsnettsted.
• Styrke abonnementsforholdet samt digitalisere leserne og abonnentene: I løpet av 2015 har de største mediehusene i konsernet etablert digitale abonnementsprodukter, og det er ikke lenger mulig å være kun papirabonnent. I slike løsninger har alle abonnenter full digital tilgang til alle digitale produkter, og kan velge papiravisen som et tillegg. Overgangen til en digitalt fokusert abonnementsmodell er en stor omstilling for mediehusene både redaksjonelt og kommersielt, og konsernet har fokusert både på å bygge intern innsikt om hvilket innhold som skaper betalingsvilje, samt jobbet systematisk med felles tiltak for å optimere konverteringen til digitale abonnenter og sikre lojaliteten til eksisterende abonnenter.
• Fortsatt sterk digital annonsevekst: Fremveksten av nye annonseformer som programmatisk annonsering, målrettet annonsering og innholdsmarkedsføring, gir både muligheter og utfordringer for mediehusene. Spesielt har programmatisk annonsering blitt en viktig metode det siste året, og forventes å vokse sterkt også i 2016. Schibsted er den klart viktigste samarbeidspartneren, også innenfor nye salgskanaler som målrettet og programmatisk annonsering. Digital kompetansebygging og videreutvikling av annonseprodukter og allianser er viktig for Polaris Media for å lykkes med omstillingen i annonsemarkedet, og styrke den digitale veksten også i fremtiden.
• Skape nye trykkeri- og distribusjonsinntekter: I et marked med fallende volum på avistrykk har Polaris Trykk og konsernets distribusjonsselskaper en offensiv tilnærming til markedet. Polaris Trykk Trondheim har Norges nyeste og mest moderne trykkpresse med mulighet for både forbedret coldset- og heatset-produksjon. Dette muliggjør en mer effektiv produksjon av eksisterende oppdrag og nye inntektsmuligheter med nye produkter til avis- og siviltrykkmarkedet. Samtidig har distribusjonsselskapene vært med på etableringen av Helt Hjem, et landsdekkende distribusjonsapparat for pakkelevering fra netthandel, som gir nye inntektsmuligheter innen distribusjon.
• Utvikle en fremtidsrettet organisasjon: Polaris Media arbeider for å skape fremtidens lokale og regionale mediehus. I et mediemarked preget av sterk endring i brukervaner og digital transformasjon, må organisasjonen videreutvikles, strukturer tilpasses og ny kompetanse bygges for at mediehusene skal være rustet for fremtiden.

Sentrale risikofaktorer

Markeds- og operasjonell risiko

Inntjeningen fra annonsemarkedet er avhengig av utviklingen i norsk økonomi. Norsk økonomi har svekket seg i 2015, og det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i 2016 og fremover som følge av redusert aktivitet innen olje- og gassnæringen, og tilhørende ringvirkninger.

I tillegg til konjunkturfølsomhet, preges medieøkonomien av at mediekonsumet er i betydelig endring. Papirbaserte annonseinntekter er fortsatt konsernets største inntektskilde, og papirkanalen er et etterspurt produkt og en viktig kommunikasjonskanal for mange av våre annonsører, men konkurransen fra digitale innholdsprodukter og annonsekanaler er sterkt økende.

Utviklingen i konsernets fremtidige inntjening vil i stor grad avhenge av den videre utviklingen i annonsemarkedet og konsernets evne til å snu nedgangen i annonseinntektene gjennom vekst i digitale annonseinntekter, samt øke brukerinntektene. I underkant av 50% av konsernets omsetning er annonseinntekter, hvorav omtrent 70% kommer fra papirbaserte annonser. I tillegg til lokale og regionale annonsemarkeder, skapes en betydelig del av annonseinntektene gjennom ulike regionale og nasjonale annonsesamkjøringer i samarbeid med andre mediekonsern.

Andelen digital omsetning fra annonsenettverk og annonsebørser er økende. Programmatisk annonsesalg representerer en mulighet for mediehusene i Polaris Media til å bedre utnyttelsen av eget digitalt varelager. Programmatisk annonsekjøp er fremdeles en salgsmetode primært for profesjonelle mediekjøpere. Polaris Media består av mange små og mellomstore mediehus med begrenset omsetning til det profesjonelle byråmarkedet, og for flere av mediehusene representerer disse nye kanalene en mulighet til å kapre større andeler av de nasjonale annonsebudsjettene. På den annen side er denne utviklingen en utfordring både med hensyn på kompetansebehov, marginutvikling og eierskapet til kunden.

Utviklingstakten innen annonseteknologi er sterkt økende, og utviklingen i de digitale annonseinntektene kan ha vesentlig betydning for konsernets økonomi. Polaris Medias viktigste samarbeidspartner i det nasjonale markedet er Schibsted, og Adresseavisen er tett knyttet opp mot den digitale utviklingen som skjer på kommersiell side i Storby-avisene i Schibsted. I tillegg samarbeider mediehusene på Nordvestlandet med Amedia sin nasjonale salgsorganisasjon Amedia Marked, mens mediehusene i Nord-Norge har etablert egne løsninger for salg mot det nasjonale markedet.

De digitale annonseinntektene påvirkes også av endringer i brukervaner og adopsjon av ny teknologi, og gir både muligheter og utfordringer. Bruken av sosiale medier er stadig økende, og spesielt blant unge brukere står sosiale medier sterkt som en av de viktigste kildene til nyheter. Nye tjenester som Facebook Instant Articles og Google AMP kan over tid påvirke brukermønster, og potensielt påvirke mediehusenes distribusjonsstrategier. Tilsvarende kan adopsjonen av adblock-tjenester påvirke mediehusenes annonsevarelager. Polaris Media følger utviklingen av nye tjenester i sosiale medier og utbredelsen av adblock tett for å bygge kompetanse og vurdere tiltak.

Konsernets brukerinntekter er mer stabile og i mindre grad påvirket av markedssvingninger enn annonseinntektene, men også disse utsettes for skift i forbruksmønstre eller andre endringer som endrer etterspørselen over tid. Spesielt er dette synlig i løssalgsutviklingen, som er sterkt fallende. Polaris Media har gjennom utrullingen av Pluss-løsninger for betalt innhold hatt en positiv utvikling i abonnementsinntektene. Flere mediehus vil fremover ta i bruk disse løsningene. For å opprettholde den positive utviklingen i fremtiden, blir det viktig både å styrke lojaliteten til eksisterende brukere og kapre nye brukere, og mediene må finne riktig nivå på hva som er forbeholdt abonnenter, hva som er åpent innhold og hva som går i kanaler utenfor eget mediehus for å styrke merkevarekjennskap og distribusjon.

Trykkerivirksomheten i konsernet har tradisjonelt vært basert på langsiktige avtaler med forutsigbare vilkår. Den økende digitale transformasjonen av mediehusenes brukere, reduserte annonseinntekter på papir og påfølgende lavere volumer er en utfordring for trykkeriene. Polaris Trykk jobber videre med å befeste sin sterke markedsposisjon og øke sine markedsandeler innen siviltrykkmarkedet. I tillegg gir ny presse i Polaris Trykk Trondheim nye produktmuligheter og betydelige effektiviseringsmuligheter.  

Personalkostnader utgjør omtrent 50% av konsernets kostnader. For å sikre løpende økonomisk utviklingskraft, må kostnadene ytterligere reduseres og tilpasses nye produksjonsmønstre, slik at ressurser i større grad prioriteres mot digitale satsninger. Konsernet har i 2015 gjennomført og vedtatt nye resultatforbedrende tiltak. Polaris Media realiserer kostnadsreduksjoner som planlagt, dvs. med over 90 mill. i effekt i 2015. Det er forutsatt effekter av ytterligere tiltak i 2016 på 70 mill. Arbeidet med å etablere nye resultatforbedrende tiltak som skal gi effekt etter 2016 er allerede påbegynt.

Kredittrisiko og likviditetsrisiko

Polaris Media har en sunn finansiell struktur. I tillegg til en sunn likviditetssituasjon innehar konsernet flere verdifulle eierposter i blant annet FINN.no, Avisa Nordland, Cxense og Trønder-Avisa.

Konsernets balanse består av poster knyttet til merverdier i form av goodwill, merkevarer og kunderelasjoner på til sammen 487 (586) mill. Polaris Media har i 2014 og 2015 nedskrevet disse verdiene med tilsammen 158 mill., slik at de underliggende virksomhetenes reelle verdiskapning er reflektert så korrekt som mulig i konsernets balanse på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet. Nedskrivningstestene er gjennomført i henhold til IAS 36.10. 

Konsernets gjeld betjenes i henhold til inngåtte avtaler med kreditorer, og Polaris Media har god margin til covenantkrav på tidspunktet for avleggelsen av årsregnskapet.

Risiko for at kunder ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da det historisk har vært lave tap på fordringer og det er gode prosesser vedrørende fordringer i konsernet. Polaris Media har gjennom 2015 tatt grep for å redusere kredittiden til konsernets kunder. Dette har resultert i en nedgang i gjennomsnittlig kredittid på 6 dager fra forrige årsskifte.

Mediebyråene står for en relativt stor del av total annonseomsetning. For å redusere kredittrisikoen har mediehusene som inngår i Storbysamarbeidet, herunder Adresseavisen, avtale med kredittforsikringsselskap på utestående fordringer knyttet til de seks største mediebyråene.

Konsernets likviditet varierer gjennom året, men likviditetsrisikoen anses som lav. Løpende investeringer som foretas, er i all hovedsak egenkapitalfinansierte. Konsernet har konsernkontoordning hos sin hovedbankforbindelse med en ubenyttet trekkfasilitet på 80 mill. Likeledes er det stilt garanti for skattetrekksmidler på 40 mill.

Utsiktene for 2016

Polaris Media sin inntjening fra annonsemarkedet påvirkes av utviklingen i norsk økonomi. Utviklingen i norsk økonomi er blitt svakere i 2015 som følge av en lavere oljepris og generelt større makroøkonomisk usikkerhet. Polaris Media har gjennom hele 2015 merket den svakere utviklingen spesielt ved at stilling ledig og eiendom annonseringen har svekket seg. I fjerde kvartal sees denne utviklingen igjen også i andre bransjer.

I tillegg til konjunkturfølsomhet preges medieøkonomien av at mediekonsumet er i endring med nedgang i tradisjonelle media som papiravis og lineær TV, og sterk vekst i digitale kanaler, spesielt mobil og online TV. I tillegg er det økt prispress i annonsemarkedet som følge av større strukturelle endringer ved at store aktører som Facebook og Google tar en stadig større andel av annonsemarkedet.

Polaris Media må i fremtiden håndtere ytterligere økt endringstakt og samtidig sikre finansiell fleksibilitet. For å sikre at vi lykkes med dette, arbeider Polaris Media målbevisst med å skape et fremtidsrettet, kompetent og lønnsomt mediekonsern, som er rigget for ny vekst og for å kunne ta nye posisjoner.

I 2016 forventes at annonseinntekter fra papiravis vil fortsette å svekke seg, men vil delvis kompenseres av vekst i digitale annonseinntekter. Med fortsatt innfasing av Pluss-løsninger og nye prismodeller forventes abonnementsinntektene å vokse. Løssalgsinntektene forventes å svekke seg ytterligere. Lavere avisvolum og dårligere priser på avistrykking presser lønnsomheten i trykkerivirksomheten å svekkes, men kompenseres forventes i 2016 å kompenseres av nye inntekter fra siviltrykk og effektivisering. For å sikre løpende økonomisk utviklingskraft, vil kostnadene ytterligere reduseres og tilpasses nye produksjonsmønstre, slik at ressurser i enda større grad prioriteres mot digitale satsninger for å opprettholde og skape nye inntekter.

Adresseavisen Gruppen

Adresseavisen Gruppen består av det regionale mediehuset Adresseavisen, i tillegg til de lokale mediehusene Fosna-Folket, Sør-Trøndelag, Trønderbladet, Stjørdalens Blad, Malvik Bladet, Opdalingen, Mediehuset Innherred og Brønnøysunds Avis (69%). Mediehuset Innherred, eies med 50% hver av Innherred Folkeblad og Verdalingen (97,6%) og Levanger-Avisa (55%), konsolideres som datterselskap. Av øvrig virksomhet omfatter gruppen Adresseavisens Telefontjenester, Adressa Distribusjon, Trøndelagspakken (78%), Hitra-Frøya (49%), Stjørdals-Nytt (40%), morselskapet Adresseavisen Gruppen, Hoopla AS (21%), Trådløse Trondheim (25%) og FINN.no AS (9,96%).

Adresseavisen Gruppen er det største hoveddatterselskapet i konsernet målt i omsetning, og Adresseavisen er det største selskapet. Adresseavisen har en utvidet rolle i konsernet og innehar funksjoner som konsernets sentrale digitale utviklingsenhet og it-ressurssenter, samt kompetansesenter for brukermarked.  Adresseavisen har et tett strategisk samarbeid med Schibsted Norge innen blant annet nasjonalt annonsesalg, innholdsproduksjon og digital utvikling.

Omsetningen i Adresseavisen Gruppen gikk ned 2% til 815 (833) mill. EBITDA-resultatet for 2015 ble 118 (94) mill. kroner. Herav 48 (40) relatert til resultatandel fra tilknyttede selskap. 

Polaris Media Nordvestlandet

Polaris Media Nordvestlandet består av mediehusene Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke, samt de lokale mediehusene Vikebladet Vestposten, Sunnmøringen, Driva, Åndalsnes Avis, Fjordingen, Fjordenes Tidende, Møre-Nytt, Herøynytt, Fjuken (59%), Vigga (59%), Fjortrykk AS / Fjordabladet (58%), og Dølen (50%). I tillegg inngår Nordvest Distribusjon AS og morselskapet Polaris Media Nordvestlandet AS.

Nordvestlandet er en region som i større grad er påvirket av utviklingen innen olje- og gassnæringen og maritim industri, spesielt med stor andel inntekter fra annonsekategorien stilling ledig i Sunnmørsposten. Polaris Media Nordvestlandet er en del av annonsesamkjøringen Amedia Marked.

Samlet omsetning for Polaris Media Nordvestlandet gikk ned 4% i 2015 til 373 (387) mill., mens EBITDA-resultatet ble 29 (20) mill.

Polaris Media Nord-Norge (tidl. HTG)

Polaris Media Nord-Norge består av mediehusene Harstad Tidende, iTromsø (96%), Troms Folkeblad, Framtid i Nord, Andøyposten (79%), Altaposten (84%), Sortlandsavisa, Vesteraalens Avis samt gruppens multimediale selskaper HTG Multimedia og Vesterålen Online (VOL.no), morselskapet Polaris Media Nord-Norge AS, iNord, Avisa Nordland (38%) og FINN.no AS (0,03%).

Omsetningen i Polaris Media Nord-Norge gikk ned 5% til 234 (247) mill. i 2015. EBITDA-resultatet ble 17 (7) mill. Herav 0 (-3) relatert til resultatandel fra tilknyttede selskap. 

Årets resultat i Polaris Media Nord-Norge er en sterk framgang fra resultatene de siste 2-3 årene. I hovedsak er resultatet drevet fram av at man har lykkes godt digitalt og gjennomført betydelige effektiviseringstiltak.

Polaris Trykk

Trykkerivirksomheten er samlet i Polaris Trykk, som består av Polaris Trykk Trondheim, Polaris Trykk Ålesund, Polaris Trykk Harstad, Polaris Trykk Alta og Polaris Distribusjon Nord, samt felleskontrollert virksomhet sammen med Amedia (50%) - Nr1 Adressa-Trykk Orkanger, Norsk Avisdrift (Byavisa).

Omsetningen for 2015 gikk ned 15% til 358 (419) mill. Andelen ekstern trykkeriomsetning utgjør 62% (60%). Polaris Trykk fikk i 2015 et EBITDA-resultat på 52 (87) mill.

Øvrig virksomhet

Øvrig virksomhet består av morselskapet Polaris Media ASA som består av sentraladministrasjon og felles økonomisenter, samt Polaris Eiendom som eier en tomt i Johan Tillers vei i Trondheim.

Virksomhet i morselskapet består i eie og forvalte hoveddatterselskapene Adresseavisen Gruppen AS, Polaris Media Nord-Norge AS, Polaris Media Nordvestlandet AS og Polaris Trykk AS, samt sentral økonomiforvaltning og tjenesteyting overfor konsernselskapene gjennom Tjenestesenter for Økonomi (TSØ). I tillegg eier Polaris Media 10,1% av aksjene i Trønder-Avisa, 9,0% av aksjene i Cxense ASA og 4,5% av aksjene i Fanbooster AS. Selskapet har for øvrig driftsinntekter knyttet til salg av tjenester til konsernselskaper, samt renteinntekter knyttet til konserninterne lån.

Øvrig virksomhet fikk et samlet negativt EBITDA på 34 (37) mill. i 2015.

Transaksjoner med nærstående parter eller parter med ellers vesentlig betydning for selskapets inntjening

Innad i konsernet foregår det vesentlige transaksjoner mellom konsernselskapene, blant annet avistrykking, distribusjonstjenester, diverse sentralisert tjenesteyting og andre varer og tjenester som leveres mellom selskapene. Disse er en naturlig del av konsernets daglige drift. Det har ikke vært gjennomført andre vesentlige transaksjoner i perioden.

Per 31.12.2015 er Schibsted ASA selskapets største aksjonær med 29,0 % av aksjene. Konsernet har et betydelig kommersielt samarbeid med Schibsted ASA gjennom datterselskaper, særlig Storby-alliansen, Finn.no AS og SPiD. Alle avtaler med disse selskapene skjer på forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand. Fra 31.12.2015 anses ikke Finn.no AS å være nærstående til Polaris Media.

Sparebank1 SMN var per 31.desember 2015 konsernets fjerde største aksjonærer med 11,4% og er samtidig konsernets hovedbankforbindelse og største kreditor. Alle avtaler og transaksjoner er inngått med Sparebank1 SMN på forretningsmessige vilkår og armlengdes avstand.

Organisasjon og miljø

Konsernet sysselsatte ved utgangen av året 888 (930) årsverk fast ansatte, inkludert ansatte i felleskontrollert virksomhet. Ut over dette sysselsatte konsernet 283 (331) avisbud. Ved utgangen av 2015 hadde morselskapet 28 (30) årsverk fast ansatte. Justert for oppkjøpt virksomhet har konsernet nedbemannet med 84 årsverk i 2015.

Konsernet har vedtatt strategiske retningslinjer for samfunnsansvar. Det er redegjort for disse og sentrale nøkkelfaktorer som del av redegjørelsen om eierstyring og selskapsledelse kapittel 1.

Aksjonærpolitikk og eierforhold

Det er redegjort for aksjonær- og eierforhold under eierstyring og selskapsledelse.

Disponering av årsresultatet

Eiendeler i konsernet utgjorde 2 491 (1 695) mill., og konsernet har en sunn finansiering og en egenkapitalandel på 63,5% (39,9%) per 2015. Styret mener at selskapet per 31.12.2015 har en likviditetsbeholdning som dekker de krav og forpliktelser selskapet har pådratt seg. Årsoppgjøret er derfor avlagt under forutsetning om fortsatt drift.

Årets overskudd i Polaris Media ASA (morselskapet) ble – 27,4 mill. og foreslås disponert slik (alle tall i tusen):

 Overført fra annen egenkapital:                                    -88,5 mill.

 Utbytte (eks. egne aksjer):                                                61,1 mill.

 Årets resultat:                                                                   -27,4 mill.

Konsernstyret har foreslått et utbytte på kr. 1,25 per aksje, til sammen 61,1 mill. Utbyttet vedtas på ordinær generalforsamling 19. mai 2016.

Sum eiendeler i morselskapet utgjør dermed etter utbytte 922 (999) mill. per 31.12.2015, og egenkapitalen er på 484 (568) mill. som gir en egenkapitalandel for morselskapet på 52,5% (56,8%).

Eierstyring og selskapsledelse

Styret har valgt å gi en egen redegjørelse i konsernets årsrapport for de krav selskapet er underlagt ihht. regnskapslovens §3-3b vedrørende foretaksstyring samt redegjørelse ihht. §3-3c vedrørende samfunnsansvar.

God eierstyring og selskapsledelse er viktig for Polaris Media ASA, og selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse samsvarer med norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Polaris Media ASAs eierstyring og selskapsledelse bygger på konsernets publisistiske tradisjon og verdigrunnlag som innebærer at kravet til redaksjonell frihet, uavhengighet og integritet skal være retningsgivende for alle medieselskaper i konsernet. Dette sentrale verdigrunnlaget for styringen og ledelsen av konsernet er nedfelt i Polaris Media ASAs vedtekter.

Selskapets egenkapitalandel er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. Selskapet har som mål at utbyttenivået skal gjenspeile aksjonærenes ønske om god løpende avkastning, i tillegg til at selskapets behov for egen utvikling ivaretas.

Forskning og utvikling

Som mediekonsern driver selskapene i Polaris Media ASA kontinuerlig produktutvikling på alle plattformer. Bedriften er i stor grad kompetansedrevet og medarbeidernes kunnskaper og ferdigheter danner basis for konsernets produkter. Dette krever på mange områder kreative prosesser og kontinuerlig produktutvikling. Eksplisitt forskning utøves i nettverk, da hovedsakelig i regi av nettverket NxtMedia hvor Polaris Media har en viktig rolle blant annet sammen med NTNU. Prosjektkostnadene knyttet til utvikling er hovedsakelig kostnadsført, mens systemmessige investeringer aktiveres.

Finansiell risiko

Markeds- og operasjonellrisiko

Er beskrevet under «Strategi, sentrale risikofaktorer og utsiktene fremover».

Kredittrisiko og likviditetsrisiko

Er beskrevet under «Strategi, sentrale risikofaktorer og utsiktene fremover».

Erklæring fra styret og konsernsjef

Styret og konsernsjef avgir følgende erklæring i henhold til Verdipapirhandellovens § 5-5:

• Årsregnskapet er, etter vår beste overbevisning, utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets finansielle stilling og resultater som helhet, samt at:
• Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene foretakene står ovenfor.

Trondheim, 17.februar 2016

1.  Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Polaris Medias formål er å drive mediehus, informasjons- og forlagsvirksomhet, samt trykkeridrift og annen beslektet næringsvirksomhet. Konsernets verdigrunnlag ligger i kjernevirksomheten – et samfunnsoppdrag for å drive publisistisk virksomhet innenfor en kommersiell ansvarlig og lønnsom ramme. Selskapet kan, for å realisere formålet, foreta investeringer, herunder i andre selskaper, samt eiendommer.

Polaris Media ASAs eierstyring og selskapsledelse bygger på konsernets publisistiske tradisjon og verdigrunnlag som innebærer at kravet til redaksjonell frihet, uavhengighet og integritet skal være retningsgivende for alle mediehus i konsernet. Konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard, og prinsippene for eierstyring og selskapsledelse skal være i samsvar med beste praksis i norsk og internasjonalt næringsliv. En god eierstyringspolitikk vil øke tilliten og respekten i samfunnet og investormarkedet, og vil utvikle konsernets verdiskapningspotensial.

Sentralt i styringen og ledelsen av konsernet er den redaksjonelle plattformen som er nedfelt i Polaris Media ASAs vedtekter §3:

• Selskapets publisistiske virksomhet skal drives på en måte som fullt ut sikrer den redaksjonelle frihet, uavhengighet og integritet i overensstemmelse med Redaktørplakatens prinsipper.
• Selskapets medier har en forpliktelse overfor sine lesere, seere, lyttere og brukere om å stå for en nyhetsformidling som er fri for bindinger, åpen for meningsmangfold og på vakt mot maktmisbruk.
• Selskapet bygger sin virksomhet på lokal og regional forankring. Det er overordnet mål å være talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og regionalt, og samtidig sette dagsorden nasjonalt.

Ifølge vedtektenes §9 påser en redaksjonelle stiftelse at den publisistiske plattformen ivaretas. Det avgis en egen årsrapport om status for den redaksjonelle virksomheten.

Styret har fastsatt retningslinjer for etikk og samfunnsansvar som i hovedsak fokuserer på den forretningsmessige driften. Disse kan i sin helhet leses på selskapets hjemmeside.

Nærmere om Polaris Media sitt forhold til etikk og samfunnsansvar

Polaris Media er et medie- og trykkerikonsern med en virksomhet som berører grunnleggende deler av samfunnslivet, og som dekker et stort geografisk område i Norge med sterke lokale, regionale og nasjonale merkevarer. Til denne virksomheten medfølger et betydelig samfunnsansvar som går utover det rent økonomiske og rettslige ansvaret en norsk virksomhet normalt har.

Polaris Media er kjennetegnet ved en desentralisert struktur med relativt stor grad av selvstendighet i selskapene. Polaris Medias virksomheter har en lang tradisjon for utøvelse av samfunnsansvar. Flere av våre virksomheter har eksistert i flere hundre år. Disse selskapene ville ikke eksistert i dag om de ikke hadde tatt samfunnsansvaret på alvor. Konsernet mener at virksomheten gjennomgående er tuftet på sunne etiske standarder og høy integritet. Et bevisst arbeid med samfunnsansvaret er avgjørende for over tid å sikre tilliten til produktene og merkevarene til selskapene i Polaris Media.

Grovt sett strekker dette ansvaret seg over to hovedområder; det redaksjonelle samfunnsansvaret som ivaretas av de ansvarlige redaktørene og redaksjonene mediehusene, og det forretningsmessige samfunnsansvaret som ivaretas i selskapsstrukturen.

Den redaksjonelle delen av samfunnsansvaret er ivaretatt i redaksjonene og i den redaksjonelle stiftelsen i Polaris Media, Norsk Presseforbund og PFU. Det skrives også en egen redaksjonell årsrapport hvor samtlige ansvarlige redaktører bidrar. I 2015 er konsernets mediehus innklaget til Pressens Faglige Utvalg (PFU) 15 (30) ganger (se tabell nedenfor). Av disse medførte 3 (6) av sakene at mediehusene ble dømt etter brudd på god presseskikk. I 1 (0) av sakene medførte klagen kritikk fra PFU (Opdalingen). De øvrige sakene ble mediehusene enten frifunnet, klagene avvist etter forenklet saksbehandling eller henlagt. I 1 av sakene i Adresseavisen ble det inngått en minnelig ordning.

Nedgangen i tallene fra 2015 skyldes delvis at redaktørene blir flinkere til å etterleve Vær varsom-plakaten (VVP). I mange tilfeller har man lært av tidligere saker og blant annet innskjerpet at kravene til samtidig imøtegåelse må etterleves. Konsernet har også fått en økt bevissthet rundt presseetikk, ingen ønsker å bli felt av Pressens faglige utvalg.

Samtidig er det ikke noe mål i seg selv at antall klager skal være lavest mulig. Det er viktig at misfornøyde lesere og kilder benytter seg av klageadgangen, og vi må passe på at journalistikken ikke blir så tannløs at ingen finner noe de er misfornøyd med.

Arbeidet med strategiske retningslinjer for samfunnsansvar rettet mot den forretningsmessige delen av virksomheten i konsernet ledes i det daglige av CFO med støtte fra økonomidirektør og innkjøpssjef, i tillegg støttet av sentrale personer i operative roller. Polaris Media deltar også i et fagnettverk av bedrifter og virksomheter som jobber med strategier for samfunnsansvar i regi av NTNU. I 2013 skrev en student fra NTNU sin masteroppgave om samfunnsansvar med utgangspunkt i Polaris Media. I den forbindelse ble det gjort et betydelig arbeid for å diagnostisere arbeidet med samfunnsansvar i Polaris Media.

I arbeidet med samfunnsansvar arbeides det spesielt med å bygge videre på en sterk kultur som i hovedsak etterlever de beskrevne retningslinjene. Det er i flere av selskapene formalisert god praksis for oppfølging av konsernets strategiske retningslinjer for samfunnsansvar. Flere av våre virksomheter kan fremheves som «beste praksis» i arbeidet med samfunnsansvar. Dette bekrefter at den generelle bevisstheten rundt samfunnsrollen står sterkt blant selskapene i konsernet.

Polaris Media bygger sine strategiske retningslinjer for samfunnsansvar på de fire områdene fra FNs Global Compact, dvs. i) menneskerettigheter, ii) arbeidslivsstandarder, iii) miljø og iv) antikorrupsjon. På bakgrunn av dette er det utarbeidet følgende etiske retningslinjer for konsernet:

• Polaris Media skal drive sin virksomhet i tråd med Menneskerettighetene og fremme anerkjennelsen av verdighet og uavhendelige rettigheter for alle mennesker. Som mediebedrift skal Polaris Media ivareta et særskilt ansvar for å sikre demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet. Polaris Medias redaksjonelle virksomhet skal drives i tråd med pressens samfunnsrolle som spesifisert i Norsk Presseforbunds etiske regelverk.
• Polaris Media skal sikre at alle ansatte har organisasjonsfrihet og rett til felles eller individuelle forhandlinger om lønn og arbeidsforhold. Polaris Medias ansatte skal være representert i styrearbeid og sikret deltakelse i bedriftsdemokratiet gjennom konserntillitsvalgtordningen og Polariskonferansen. Tillitsmannsarbeidet i konsernet er i hovedsak regulert av «Medbestemmelsesavtalen», som er en egen avtale mellom ledelsen og tillitsvalgte i Polaris Media.
• Polaris Media ønsker å være en mangfoldig bedrift der diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion eller seksuell legning ikke skal finne sted på arbeidsplassen eller ved ansettelser. Polaris Media skal ha varslingsordninger og rutiner for oppfølging av varsling om diskriminering på arbeidsplassen.
• Polaris Media skal aktivt jobbe med å minske og hindre negativ påvirkning fra virksomheten på ytre miljø der det er mulig, og oppfordre kunder og leverandører til det samme.
• Polaris Media skal arbeide aktivt for å bekjempe alle former for korrupsjon. Konsernets ansatte skal opptre i tråd med konsernets retningslinjer for å gi og motta gaver, reiser og andre ytelser, og tydelig ta avstand fra alle former for smøring og bestikkelser. Polaris Media har etablert varslingsordninger og rutiner for å håndtere varsling og mistanker om korrupsjon i egen virksomhet, også med mulighet for varsling utenfor egen organisasjonslinje.

I 2015 har konsernet spesielt arbeidet videre med profesjonalisering av innkjøpsprosessen og gjennom dette tydeliggjort krav til leverandører også i forhold til samfunnsansvar. Det er også tydeliggjort ansvar og funksjoner knyttet til Human Resource Management (HR) i hele konsernet. Arbeidet med kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljø er systematisert ytterligere. Spesielle hensyn til ytre miljø, arbeidsmiljø og antikorrupsjon er integrert i konsernets innkjøpspolicy.

Arbeidstakernes rettigheter

Polaris Media har lange tradisjoner for å ivareta et godt og velfungerende bedriftsdemokrati der de ansattes organisasjoner er sikret bred deltakelse og medbestemmelse i både styrer og interne organer. De ansatte er sikret bred styrerepresentasjon i konsernet i henhold til norsk lov og medbestemmelsesavtaler som gjelder for aviser/nyhetsbyråer, inkludert en egen bedriftsspesifikk «Medbestemmelsesavtale» mellom ledelsen og tillitsvalgte. I forbindelse med større strategi- og omstillingsprosjekter brukes i hovedsak konsernutvalget, eller representanter fra de ansatte utpekt av konsernutvalget, som referansegruppe for å sikre de ansattes innflytelse i prosessen. Konsernutvalget består, foruten konserntillitsvalgt, av seks tillitsvalgte fra de fire underkonsernene, samt de tre faste ansatterepresentantene i konsernstyret. Videre er det et sterkt fokus på involvering av tillitsvalgte og klubber i viktige prosesser i hvert enkelt selskap. Årlig avholdes Polariskonferansen som er en samling hvor representanter for alle klubbene i konsernet møter konsernledelsen. Ca. 800 av konsernets 1200 faste ansatte er fagorganiserte. En konserntillitsvalgt koordinerer tillitsmannsarbeidet i konsernet og en nærmere redegjørelse for tillitsmannsarbeidet i konsernet finnes her.

Miljø

Konsernet driver medie-, trykkeri- og distribusjonsvirksomhet som representerer utslipp og dermed en negativ påvirkning på det ytre miljø. For å sikre at det er etablert ordninger for bruk av mest mulig miljøvennlige innsatsfaktorer som papir, trykkplater og trykksverte samt resirkulering og gjenvinning av dette, er konsernets trykkerier med i Svanemerke-ordningen. Samtlige trykkerier i Polaris Trykk og de største mediehusene er miljøsertifisert.

Anti-korrupsjon

I Polaris Media er det nulltoleranse for korrupsjon. Som et stort mediekonsern der en betydelig del av kjernevirksomheten baserer seg på å overvåke og avdekke　ulovligheter i andre virksomheter i samfunnet, stilles det meget høye krav til de ansattes etiske refleksjon og aktsomhet i spørsmål som særlig vedrører smøring, bestikkelser, forsøk på svindel og korrupsjon og andre forsøk på utilbørlig påvirkning. Retningslinjene for etikk og samfunnsansvar er reflektert i våre internkontrollsystemer. Polaris Media har innført retningslinjer for ansvarlig økonomisk atferd for ansatte ift. gaver, gjestfrihet og dekning av utgifter. Konsernet har delegert prokura til kun konsernsjef og administrerende direktører i Adresseavisen Gruppen, Polaris Media Nordvestlandet, Polaris Media Nord-Norge og Polaris Trykk. Signaturrett er kun forbeholdt styremedlemmer. Prinsippet om dualitet er i størst mulig grad rendyrket.

Oppfølging

For å sikre gjennomføring og oppfølging av de etiske retningslinjene, er det utarbeidet KPI-er det rapporteres på. Utvalgte KPI-er blir rapportert eksternt kvartalsvis. I tillegg er felles prosedyrer for varslingsordninger og retningslinjer for økonomisk adferd utarbeidet. I 2015 er det ikke registrert noen varslingssaker. Det er heller ikke registret saker knyttet til korrupsjon i 2015.

Den samlede strategien for samfunnsansvar i Polaris Media reflekterer konsernets styringsstruktur. De strategiske retningslinjer fastsetter derfor kun sentrale standarder som er felles for alle. Samtidig er det opp til det enkelte datterselskap å definere sin lokale tilnærming til en lokal strategi for samfunnsansvar basert på lokale interessentvurderinger. Typisk for denne typen samfunnsrolle er sponsing, deltakelse i veldedighet og andre allmennyttige aktiviteter som kommer i tillegg til etterlevelse av de strategiske retningslinjene for samfunnsansvar beskrevet over. Selskapenes oppfølging av filantropiske aktiviteter følges primært opp av styrene og ledelsen i selskapene, men overvåkes og kontrolleres i konsernet gjennom den ordinære rapporterings- og oppfølgingsprosessen som skjer rundt økonomiske parametere.

Sentrale nøkkeltall for samfunnsansvar i Polaris Media:

2. Virksomheten

Virksomhet og formål

I samsvar med vedtektene er Polaris Medias formål å drive mediehus, informasjons- og forlagsvirksomhet, samt trykkeridrift og annen beslektet næringsvirksomhet. Selskapet kan for å realisere formålet foreta investeringer, herunder i andre selskaper samt eiendommer.

Mål og hovedstrategier

Kjernestrategien for Polaris Media er å styrke og videreutvikle mediehusenes innholdsprodukter og markedsplasser i alle kanaler. I tillegg skal Polaris Media opprettholde posisjonen som et nasjonalt ledende trykkerikonsern, og oppnå sterke økonomiske resultater.

Konsernstyret behandler konsernets strategier løpende　og det arrangeres strategiseminar hver høst. I desember vedtas normalt budsjett for kommende år. Budsjettet er et viktig verktøy i økonomistyringen og internkontrollen i Polaris Media. I tillegg utarbeides prognoser gjennom året.

Konsernet strategier og mål er nærmere beskrevet i årsrapporten under Styrets beretning for 2015.

3. Selskapskapital og utbytte

Konsernets egenkapitalandel var per 31.12.2015 64% (40%). Egenkapitalandelen er god og er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. Størrelsen på selskapets egenkapital tilfredsstiller fullt ut selskapets behov for egenfinansiering i forhold til den virksomhet som drives.

Selskapet har som mål at utbyttenivået skal gjenspeile aksjonærenes ønske om god løpende avkastning, i tillegg til at selskapets behov for egen utvikling ivaretas. Styret har en målsetting om at utbyttet skal være stabilt over tid og at det normalt vil utgjøre 50-70% av overskuddet etter skatt, forutsatt at selskapets eget kapital- og likviditetsbehov er dekket. Styret foreslår at det for regnskapsåret 2015 skal utdeles et utbytte på kr. 1,25 per aksje.

Styret i Polaris Media ASA har fullmakt til erverv av selskapets egne aksjer i en eller flere omganger opp til samlet pålydende verdi på kr 4 889 741, og som utgjør 10% av selskapets aksjekapital. Fullmakten omfatter også erverv av avtalepant i egne aksjer. Laveste og høyeste kjøpesum som kan betales for aksjene som kan erverves i henhold til fullmakten, er henholdsvis kr 1 og kr 60 per aksje. Styret står for øvrig fritt med hensyn til på hvilken måte erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje. I tillegg har styret i Polaris Media ASA fullmakt til å utstede nye aksjer, men utelukkende til aksjeprogram rettet mot de ansatte i konsernet. Fullmakten gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i 2016, dog senest 30. juni 2016. Ved utgangen av 2015 eier Polaris Media ASA totalt 58 176 egne aksjer. Januar 2015 ervervet Polaris Media ASA 49 875 egne aksjer til kr. 20 per aksje. I mars 2015 ble 26 640 av disse aksjene solgt til ansatte i konsernet i forbindelse med aksjeprogram for de ansatte. Salgspris per aksje var kr. 16,13.

4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Polaris Media ASA har kun én aksjeklasse med like rettigheter knyttet til hver aksje. Hver aksje gir én stemme i selskapets generalforsamling.

Eneste unntak fra ordinære lovbestemmelser er at endring av vedtektenes bestemmelse om redaksjonell plattform krever minst 3/4 flertall, så vel av avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

Det særlig kvalifiserte flertall for beslutning om endring av vedtektenes bestemmelse om redaksjonell plattform er begrunnet i Polaris Media ASAs publisistiske ansvar og samfunnsrolle som mediebedrift, og sikrer konsernets uavhengighet og integritet.

Selskapet har historisk hatt få transaksjoner i egne aksjer. Selskapets policy er at transaksjoner i egne aksjer skal skje over børs gjennom uavhengig mellommann.

Med unntak av styrets leder, eier ingen aksjonærvalgte styremedlemmer aksjer i selskapet. Fem av seks medlemmer av konsernledelsen eier aksjer i selskapet. Selskapet har ingen opsjonsavtaler og det er heller ikke inngått noen andre former for gjenkjøpsavtaler eller lignende vedrørende selskapets aksjer med noen part.

Vedrørende utdypende informasjon om aksjonærforhold, transaksjoner med nærstående parter mv. henvises det til årsregnskapets note 20, 21 og 22 her.

5. Fri omsettelighet

Selskapets aksjer er fritt omsettelige og aksjene er notert på Oslo Børs. Det er ikke vedtektsfestet noen form for omsetningsbegrensninger.

6. Generalforsamling　

Ordinær generalforsamling avholdes innen utgangen av mai måned. Alle aksjonærer med kjent adresse får skriftlig innkalling til generalforsamling minst 21 dager før foreslått generalforsamling. Innkalling til generalforsamling med saksdokumenter er tilgjengelig på www.polarismedia.no minst 21 dager før generalforsamling.

Retten til å delta og stemme på generalforsamlingen kan bare utøves når ervervet er innført i aksjeregisteret den femte virkedagen før generalforsamlingen (registreringsdatoen). Aksjonærer som vil møte på generalforsamling eller avgi stemmer ved fullmakt, må melde fra skriftlig til selskapet, eventuelt sende fullmakt lydende på navn til selskapet, minst tre dager før generalforsamlingen holdes. Sammen med innkallingen vedlegges fullmaktsskjema med veiledning for utfylling dersom man selv ikke kan delta fysisk på generalforsamlingen. Dette er utformet slik at man kan gi stemmeanvisning over hver enkelt sak som skal behandles til fullmektig.

Styreleder, konsernsjef og revisor er de som normalt deltar på ordinær generalforsamling. Styreleder og konsernsjef avholder en redegjørelse i forbindelse med avleggelsen av årsregnskapet som også omfatter en redegjørelse for status ift. inneværende år.

Valgkomitèens leder deltar på generalforsamlingen og redegjør for komitèens anbefalinger og legger fram sin innstilling til blant annet styresammensetning og styrehonorarer.

Revisor redegjør for revisjonsberetning og honorar til revisor.

En aksjeeier har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som han eller hun melder skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling. Har innkallingen allerede funnet sted, sendes det ut ny innkalling dersom fristen for innkalling til generalforsamling ikke er ute.

Styreleder åpner generalforsamlingen og avklarer eventuelle spørsmål om stemmerett. Møteledelse er ikke vedtektsfestet da generalforsamlingen selv velger dette. Styret kan etter vedtektene bestemme at aksjonærene kan avgi sin stemme ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Det er ikke gjennomført elektronisk avstemming i 2015.

Protokollen fra generalforsamlingen publiseres på selskapets hjemmeside og Oslo Børs umiddelbart etter avholdt generalforsamling.

Styrets leder og konsernsjef, samt leder av valgkomiteen og revisor er alltid til stede i generalforsamlingen for å redegjøre samt besvare eventuelle spørsmål som blir stilt. Øvrige styremedlemmer og medlemmer av administrasjonen møter etter behov.

7. Valgkomité

Valgkomitéen i Polaris Media ASA er vedtektsfestet og består av tre medlemmer valgt av generalforsamlingen for 1 år av gangen. Det er fastsatt egne retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Valgkomitèen har en egen side på selskapets hjemmeside www.polarismedia.no.

Valgkomitéens mandat er:

• Avgi innstilling til generalforsamlingen om valg av medlemmer, varamedlemmer, styreleder og nestleder til selskapets styre, samt om honorar til styrets og underkomiteers-/utvalgs medlemmer.
• Avgi innstilling til generalforsamlingen om valg av medlemmer og leder av valgkomitéen, samt om honorar til valgkomitéens medlemmer.

Per 31.12.2015 består valgkomitèen i Polaris Media ASA av følgende medlemmer:

• Jacob A. Møller (leder)
• Unni Steinsmo
• Arild Nysæther

Fristen for å foreslå medlemmer til selskapets styre publiseres på selskapets hjemmeside i god tid før valgkomitèen starter sitt arbeid.

 8. Styrets sammensetning og uavhengighet　

Styrets sammensetning er regulert i selskapets vedtekter §7. Polaris Media har ikke bedriftsforsamling.

Styret er sammensatt for å ivareta aksjonærfellesskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Styret i Polaris Media ASA består av 9-11 personer med stemmerett, hvorav 3 er representanter for de ansatte. Styrets 7-8 aksjonærvalgte medlemmer velges av generalforsamlingen etter forslag fra valgkomitéen.

Det siste ordinære nyvalget av ansatterepresentanter av og blant de ansatte ble holdt i 2014 i henhold til konsernets bedriftsdemokratiordning. Nytt valg av ansatterepresentanter vil bli gjennomført i 2016 for den neste 2-årsperioden. De nyvalgte ansattrepresentantene vil tiltre styret etter ordinær generalforsamling 19. mai 2016.

Generalforsamlingen velger aksjonærvalgte medlemmer til styret og utnevner styrets leder og nestleder.

Ingen fra den daglige ledelse er medlem av styret. Samtlige av de aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige av ledende ansatte. Styret består av både uavhengige styremedlemmer og medlemmer som representerer større eiere og forretningsforbindelser i selskapet. Det fremgår av årsrapporten og presentasjonen av styrets medlemmer hvilke styremedlemmer som er uavhengige. Styrets sammensetning anses å tilfredsstille kravene til uavhengighet som følger av anbefalingen.

Selskapet er underlagt kravene til kjønnsandel i styret og ivaretar dette. Totalt er det fire kvinner i styret, hvorav tre er aksjonærvalgte. For å sikre kontinuitet i styret, velges styret for en periode på to år, der halvparten er på valg hvert år.

Presentasjon av styremedlemmene og deres kompetanse framgår av egen oversikt i årsrapporten. Det er også en nærmere presentasjon av styremedlemmene på selskapets hjemmeside.

9. Styrets arbeid

Styret i Polaris Media ASA har den overordnede myndighet og ansvar for forvaltningen av konsernet. Det avholdes minst åtte styremøter i året i tillegg til at det avholdes årlig strategisamling.

Det er fastsatt en styreinstruks for selskapet som blant annet regulerer styrets arbeidsform og saksbehandling, arbeidsplan og fullmakter mellom styret og konsernsjef. I henhold til styreinstruksen skal som et minimum følgende saker styrebehandles:

• Månedlig statusrapport (internregnskap, likviditet, måloppnåelse (KPI-er), viktigste inntektsdrivere)
• Konsernbudsjett
• Konsernstrategi
• Policydokumenter som gjelder corporate governance
• Kvartalsrapporter (eksternt)
• Årsregnskap og årsberetning (eksternt)
• Finansiell struktur
• Investormarkedet
• Større investeringsbeslutninger over 10 mill.
• Overordnet produktutvikling
• Større strukturelle initiativ
• Rammebetingelser for pensjonsordninger
• Konsernets internkontrollsystemer

Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under konsernstyret og leder styremøtene. Kun styrets leder uttaler seg utad på vegne av styret. Konsernsjefen, eller den konsernsjefen bemyndiger, uttaler seg utad om selskapets virksomhet og anliggender.

Styrets møteplan settes opp senest innen utgangen av august året før nytt møteår. Møter innkalles normalt med minst syv dagers varsel. I 2015 er det avholdt 8 styremøter inkludert den årlige strategisamlingen.

I styreinstruksen er det fastsatt prosedyrer for styreprotokoll og for styrets beslutningsdyktighet. Det er også fastsatt prosedyrer for håndtering av tilfeller der styremedlemmer eller konsernsjef er inhabil.

Styret ansetter selskapets konsernsjef og fastsetter dennes instruks.

Styret har opprettet følgende underutvalg:

1) Revisjonsutvalg: Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret med det formål å bedre tilliten til selskapets prosesser og systemer for intern kontroll og finansiell rapportering.

Revisjonsutvalgets primærfunksjon er å bistå styret med dets ansvar for å holde seg orientert om, vurdere og eventuelt foreslå tiltak vedrørende:

• Kvalitet i ekstern finansiell rapportering
• Intern kontroll knyttet til finansiell rapportering og formuesforvaltning
• Ekstern revisors kvalifikasjoner og kvaliteten i den eksterne revisjonen
• Ekstern revisors uavhengighet, og revisors leveranser av ikke-revisjonsrelaterte tjenester

Det er fastsatt retningslinjer for revisjonsutvalgets arbeid og mandat i egen instruks vedtatt av styret.

Revisjonsutvalget har minst kvartalsvise møter hvor CFO forbereder og deltar i møtene. Revisor deltar normalt i disse møtene. Styreleder og konsernsjef kan innkalles ved behov. Revisjonsutvalget består av tre medlemmer, herav èn leder, som alle også er faste medlemmer av styret. I 2015 er det avholdt 4 møter i revisjonsutvalget.

2) Kompensasjonskomitè: Kompensasjonskomiteen forvalter på vegne av konsernstyret de godtgjørelsesordninger som gjelder for konsernsjef og den øvrige konsernledelse. Kompensasjonskomiteen er et saksforberedende organ for konsernstyret og bidrar til grundig behandling av saker som gjelder utforming og praktisering av retningslinjer og rammer for konsernets godtgjørelsespolitikk for ledende ansatte. Komiteen skal fremlegge forslag til godtgjørelse for konsernsjefen for beslutning i konsernstyret. Komiteen skal godkjenne endringer i godtgjørelsesordninger som gjelder den øvrige konsernledelse, herunder fastsette og evaluere mål for prestasjonsbaserte godtgjørelsesordninger til disse. Komiteens beslutninger fattes etter innstilling fra, og i samråd med, konsernsjefen. Komitèen består av fire medlemmer hvorav en av representantene er fra de ansatte i styret. Kompensasjonskomiteen har hatt høy aktivitet knyttet til etablering av nytt kompensasjonssystem for konsernledelsen i 2015. I 2015 er det avholdt 6 møter i kompensasjonskomiteen.

 Styret gjennomfører en årlig egenevaluering av sitt arbeid, sin kompetanse og arbeidsform. Resultatene fra styreevalueringen gjøres tilgjengelig for valgkomiteen til bruk i komiteens arbeid med kandidater til styret.

10. Risikostyring og intern kontroll　

Polaris Media ASA har som formål å forvalte sine eierinteresser i konsernet i samsvar med vedtektene og gjeldende lovverk.

Styret har fokus på risikostyring og internkontroll, og dette er en integrert del av styrets planmessige arbeid. Hovedformålet er at risikostyring og internkontroll skal gi god sikkerhet for måloppnåelse med følgende virkemidler:

• Målrettet, effektiv og hensiktsmessig drift.
• Pålitelig intern og ekstern rapportering
• Overholdelse av lover og regler, samt interne retningslinjer.
• Overholdelse av konsernets retningslinjer for samfunnsansvar

Styret gjennomgår årlig konsernets viktigste risikoområder og den interne kontrollen. Styret får i tillegg en årlig rapport fra revisor om risikosituasjonen i konsernet i forbindelse med årsrapporteringen. Ansvarsdelingen mellom styret og konsernsjef skjer på følgende måte:

Styrets ansvar:

• Styret har det overordnede ansvar for at Polaris Media har etablert hensiktsmessige og effektive prosesser for risikostyring og internkontroll i henhold til anerkjente rammeverk.
• Styret skal sørge for at nevnte prosesser blir tilfredsstillende etablert, gjennomført og fulgt opp, blant annet gjennom behandling av rapporter utarbeidet av revisor og administrasjonen som oversendes styret av konsernsjef etter forutgående behandling i revisjonsutvalget.
• Styret skal påse at risikostyring og internkontroll integreres i konsernets strategi- og forretningsprosesser.

Konsernsjefens ansvar:

• Skal sørge for at Polaris Medias risikostyring og internkontroll blir gjennomført, dokumentert, overvåket og fulgt opp på en forsvarlig måte. Konsernsjefen skal fastsette instrukser og retningslinjer for hvordan konsernets risikostyring og internkontroll skal gjennomføres i praksis, samt etablere hensiktsmessige kontrollprosesser og funksjoner.

Konsernets operative risikokontrollfunksjoner er i hovedsak organisert etter prinsippet om tre forsvarslinjer (konsernledelsen, lokal ledelse og økonomifunksjon, og sentral økonomifunksjon).

Styret mener konsernet har en god intern kontroll og en risikostyring som er tilpasset virksomheten. De mest sentrale elementene i utøvelsen av den operative internkontrollen i konsernet er redegjort for nedenfor.

Revisjonsutvalget (uavhengig kontroll):

Styret har nedsatt et revisjonsutvalg som per 31.12.2015 består av følgende medlemmer som er fast møtende aksjonærvalgte styremedlemmer:

• Stig Eide Sivertsen (leder)
• Trond Berger
• Victoria Svanberg (ny i 2015)

Revisjonsutvalget har møte i forkant av hver kvartals- og delårsrapportering der rapporter og analyser gjennomgås. CFO forbereder og deltar i disse møtene. I tillegg møter normalt revisor i disse møtene. I tillegg til dette har utvalget en årlig tematisk møteplan der ulike områder det kan være knyttet risiko til blir belyst spesielt. Dette gjelder for eksempel gjennomgang av nedskrivningstester, konsekvenser av endring i regnskapsstandarder, fullmaktsstrukturer, risikovurderinger m.v.

Internkontrollen og systemene omfatter også selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

Regnskapsrapportering og finansiell styring

Finansdirektør (CFO) i Polaris Media har det overordnede ansvaret for konsernets finans- og økonomifunksjon.

Polaris Media offentliggjør fire delårsrapporter i tillegg til ordinært årsregnskap. Regnskapene skal tilfredsstille krav i lover og forskrifter og skal avlegges i henhold til vedtatte regnskapsprinsipper, dvs. IFRS.

Tidsfrister for offentliggjøring fastsettes av styret. Arbeidsoppgavene som gjennomføres i forbindelse med avslutningsfasen er nedfelt i en tidsplan med spesifikasjon av ansvarlig og tidsfrist for å sikre rettidig rapportering.

Det er utarbeidet en overordnet beskrivelse av prosessen for regnskapsavslutningen som en del av Polaris Medias styrende dokumenter. Videre er det utarbeidet en felles regnskapsmanual med regnskapsprinsipper som datterselskapene må rapportere i henhold til. Den interne kontrollen bygger på prinsippet om arbeidsdeling og dualisme, og er dokumentert gjennom prosess- og rutinebeskrivelser på vesentlige områder og som også kontrolleres av konsernets felles økonomisenter. Det er etablert fullmaktstrukturer, avstemminger og ledelsesgjennomganger som skal sikre pålitelige regnskaper og redusere sannsynligheten for feil og mislighold.

Som ledd i styrets tidligere omtalte årlige gjennomgang av konsernets risikoområder og den interne kontrollen, gjøres det også en evaluering av risiko og kontroller i regnskapsrapporteringsprosessen, og om det er behov for tiltak. Denne evalueringen fremlegges for revisjonsutvalget årlig.

Internt konsernregnskap utarbeides månedlig og rapporteres med kommentarer og forklaringer på avvik mot fjorår og budsjett, samt utvikling på sentrale nøkkelparametere for de enkelte hoveddatterselskaper på månedlig basis til styret. I forbindelse med utarbeidelsen er det et samspill mellom økonomisenteret (konsolideringsansvarlig), sentral økonomifunksjon, og ledelse og controllerne i hoveddatterselskapene for kvalitetssikring av tall og kommentarer. Regnskapsmessige poster som inneholder skjønn og vurderinger, gjennomgås og dokumenteres i forkant av den kvartalsvise regnskapsavslutningen. Vurderingsposter gjennomgås med styrets revisjonsutvalg i kvartalsvise møter. Revisjonsutvalget behandler også delårsrapport, selskapsregnskap for ASA og konsernregnskap. Det er sammenfallende prosesser for konsern og morselskap. Årsregnskapene besluttes av de respektive generalforsamlinger.

Konsernet har en etablert planprosess for finansiell og økonomisk styring, hvor CFO med sentral økonomifunksjon minimum månedlig møter administrerende direktører og økonomiansvarlige i hoveddatterselskapene. Her gjennomgås finansielle resultater og måloppnåelse, samt hendelser som påvirker fremtidig utvikling. På møtene vurderes også risiki knyttet til finansiell rapportering, både på kort og lengre sikt. Konsernledelsen gjennomgår månedlig finansiell rapportering, herunder utvikling i resultat- og balansestørrelser, måloppnåelse, prognose, likviditet, investeringer, risikovurdering og analyse av og kommentarer til resultater i hoveddatterselskaper og enkeltselskaper.

Konsernet er opptatt av at prosessene knyttet til regnskapsrapportering og finansiell styring gjennomføres av medarbeidere med riktig kompetanse for de ulike arbeidsoppgavene. Faglig oppdatering ved selvstudium, kurs og etterutdanning skjer i henhold til behov og kompleksitet i stillingen. Det legges opp til at konsernet til enhver tid har tilstrekkelig med kompetanse og ressurser til å kunne gjennomføre en rettidig regnskapsavslutning uten vesentlige feil for konsern og selskapsregnskapet.

Mer om intern kontroll og overvåkingsmiljø

Polaris Media har ikke etablert en særskilt enhet for internrevisjon. Slike oppgaver ivaretas gjennom de samlede kontroll- og overvåkningsaktiviteter som utføres i hele konsernet på alle nivå. En oppsummering av kjernen i det samlede　kontroll- og overvåkingsmiljøet i konsernet følger nedenfor.

(1) Konsernledelsen (overvåkning, kommunikasjon og oppfølging)

Konsernledelsen følger opp og overvåker den finansielle rapporteringen i form av gjennomgang av månedlige regnskaps- og driftsrapporter inklusive KPI og kvartalsrapporter. Det er i tillegg etablert løpende styringsinformasjon for de ulike hoveddatterselskapene som følges opp av de ansvarlige fra konsernledelsen, da spesielt for å følge de viktigste inntektskategoriene.

Konsernets interne styring og oppfølging av virksomhetsområdene utover dette skjer i stor grad gjennom styremøter i hoveddatterselskapene. Topplederne i hoveddatterselskapene er alle medlemmer av konsernledelsen samt CFO. Konsernsjef er styreleder i hoveddatterselskapene Adresseavisen Gruppen AS / Adresseavisen AS, Polaris Media Nord-Norge AS, Polaris Media Nordvestlandet AS, Polaris Trykk AS og Polaris Eiendom AS, mens CFO er nestleder / styremedlem i de samme selskapene. For øvrig består styrene i Adresseavisen Gruppen AS, Polaris Media Nord-Norge AS, Polaris Media Nordvestlandet AS og Polaris Trykk AS av representanter fra de ansatte samt eksterne styremedlemmer uavhengige av Polaris Media ASA.

(2) Styrende dokumenter og systemer (Informasjon)

Polaris Media har en felles økonomimanual for hele konsernet som beskriver prinsipper for finansiell rapportering, kontroll og regnskap. Polaris Media har etablert obligatoriske tiltak for samtlige selskap i konsernet som innebærer:

• Felles ERP system
• Felles økonomimodell
• Felles rapporteringsstruktur
• Deltakelse i konsernkontoordning
• Felles senter for regnskaps- og økonomitjenester

Sentralt i den operative internkontrollen står budsjettene og oppfølgingen av disse for de enkelte selskapsenheter i Polaris Media.

(3) Konsern (risikovurdering og kontrollaktiviteter, kommunikasjon og oppfølging)

Konsernet har en sentral finans- og økonomifunksjon som er eier av felles policy, retningslinjer, økonomimodell og systemer for finans- og økonomiområdet. Den sentrale finans- og økonomifunksjonen har følgende hovedfunksjoner:

• Analyse og produksjon av materiell for ekstern finansiell rapportering til konsernstyret og revisjonsutvalg
• Analyse og produksjon av materiell for intern løpende økonomirapportering til konsernledelsen, konsernstyre og revisjonsutvalg
• Finansiell årsrapportering
• Planlegging, koordinering og gjennomføring av konsernets budsjett- og prognoseprosesser
• Compliancefunksjon, herunder planlegging, koordinering og gjennomføring av felles forbedringsprosjekter vedr. risikostyring og internkontroll
• Eierskap til og utvikling av felles systemer, prosedyrer og økonomimodell
• Finansiering og likviditetsstyring, herunder oppfølging av konsernets felles bankforbindelse
• Oppfølging av konsernets felles revisor
• Oppfølging av forpliktelser vedr. børsnoteringen
• Konsernets felles regnskaps- og økonomisenter

(4) Underkonsern (risikovurdering og kontrollaktiviteter)

Underkonsernene har ansvaret for den interne kontrollen i sine selskaper, og for alle praktiske formål ligger ansvaret for den operative internkontrollen i hoveddatterselskapene og selskapsenhetene lokalt. Ledelsen og økonomiansvarlig (økonomisjef eller controller) i hvert enkelt selskap i underkonsernene har ansvar for sitt regnskap og rapporterer resultater til selskapsstyrene.

11. Godtgjørelse til styret

Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelsen til styrets medlemmer etter innstilling fra valgkomitèen.

I henhold til valgkomitèens retningslinjer bør komitèen basere sine forslag til godtgjørelser på (a) informasjon om størrelsen på godtgjørelsen til tillitsvalgte i andre selskaper som det er relevant å sammenligne seg med, og (b) arbeidsomfang og innsats som det er forventet at den tillitsvalgte nedlegger i vervet for selskapet.

Styreleder og nestleder godtgjøres særskilt.

Styremedlemmer med verv i underutvalg nedsatt av styret, mottar i tillegg særskilt godtgjørelse for dette. Disse fastsettes også av generalforsamlingen etter innstilling fra valgkomitèen.

Ingen styremedlemmer utfører konsulentoppdrag eller andre tilleggsoppdrag til styrevervet for konsernet.

Nærmere informasjon om ytelser til styrets medlemmer finnes i note 19 til årsregnskapet.

12. Retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte

Styret i Polaris Media ASA eier konsernets godtgjørelsesordninger. Kompensasjonskomiteen forvalter på vegne av konsernstyret de godtgjørelsesordninger som gjelder for konsernsjef og den øvrige konsernledelse.

Godtgjørelsesordningene til konsernledelsen i Polaris Media skal tjene følgende overordnede formål:

• Sikre et effektivt og positivt verktøy for konsernstyret og konsernsjef for strategisk styring og måloppnåelse.
• Skape åpenhet og tydelighet om mål og om sammenhengen mellom evaluering av måloppnåelse og oppnådd kompensasjon.
• Ha en god balanse og tydelighet mellom individuelle og kollektive mål internt i konsernledelsen og som kan knyttes til kompensasjon.

Lønn og andre godtgjørelser for ledende ansatte skal være konkurransedyktige, og sikre at Polaris Media kan beholde og tiltrekke seg dyktige toppledere. Lønn og andre godtgjørelser til ledende ansatte bygger på inngåtte arbeidsavtaler.

Nedenfor følger en beskrivelse av de mest sentrale prinsippene som inngår i konsernets retningslinjer for kompensasjon til konsernledelsen og hvordan disse har blitt praktisert for 2015. Disse retningslinjene ble for øvrig vedtatt av konsernstyret i juni 2015.

Fast grunnlønn

Fast grunnlønn er hovedelementet i den samlede godtgjørelsen.

Kriteriene for grunnlønnsfastsettelse og -utvikling er som følger:

• Konsernets referansenivå til markedet og stillingshavers individuelle verdi.
• Endring av størrelsen på stillingen (ansvar/tyngde).
• Stillingsinnehavers prestasjonsnivå over tid.
• Individuell vurdering og lønnsfastsettelse.

 Fastlønnen vurderes årlig av kompensasjonskomiteen. Fastlønnen for øvrige medlemmer av konsernledelsen besluttes i samråd med konsernsjef, mens fastlønn for konsernsjef besluttes av styret etter innstilling fra kompensasjonskomiteen. Basis for regulering av grunnlønnen er den årlige generelle lønnsutviklingen som gjelder for resten av konsernets ansatte. Gjeldende kompensasjonsordninger i Polaris Media åpner også for at grunnlønnen kan differensieres for direkte sammenlignbare stillinger.

 Polaris Media har følgende kriterier for differensiering av grunnlønnsutvikling:

• +/- 20 % i forhold til selskapets midtpunkt/referansepunkt for det enkelte stillingsnivå
• Ekstra gode prestasjoner over tid kan belønnes med grunnlønn i den øvre delen av lønnsgruppen

 Referansenivået er mediebransjen og gjennomsnittet av privat sektor i Norge, eks. olje og gass oppstrøm.

 Fastlønnsprinsippene er blitt praktisert slik i 2015:

For 2015 ble konsernledelsen tilbudt en økning i den faste årslønnen på 2% med virkning fra 1.1.2015. Konsernledelsen valgte å frasi seg denne lønnsøkningen.

 Prestasjonsbasert lønn (PBL)

I Polaris Media benyttes prestasjonsbasert lønn for å sikre gjennomføringen av selskapets strategi, og tjener følgende formål:

• Et ledelsesverktøy for konsernstyret til å sende klare signaler til konsernsjef om hva konsernstyret vil at skal skje.
• Et ledelsesverktøy for konsernsjef til å sende klare signaler til hvert enkelt medlem av konsernledelsen om hva som er viktigst.
• Et grunnlag for å kommunisere til organisasjonen hva som er viktig for konsernet, det enkelte virksomhetsområde og stabsområde.

 Prestasjonsbasert lønn skal stimulere til og belønne ekstra gode prestasjoner.

Mål og målekriterier er knyttet til rollen og det ansvarsområdet stillingen er nærmest til å påvirke. Alle stillinger konsernledelsen har imidlertid et felles ansvar for konsernets EBITDA. Hvor mye dette målet vektes i forhold til andre målekriterier vurderes årlig. Alle mål og målekriterier tilpasses med hensyn til vanskelighetsgrad etter et «target»-basert system.

Konsernstyret fastsetter målekriteriene og uttellingen i prestasjonsbasert lønn for konsernsjef etter innstilling fra kompensasjonskomiteen.

For den øvrige konsernledelse beslutter kompensasjonskomiteen målekriterier og uttelling i prestasjonsbasert lønn etter innstilling fra konsernsjef. Konsernsjef gjennomfører forutgående samtaler med styrene i det enkelte hoveddatterselskap (unntatt CFO) som del av prosessen fram mot fastsettelse av målekriterier og uttelling i PBL.

Prinsippene for prestasjonsbasert lønn er praktisert slik i 2015:

For konsernsjefen har maksimal uttelling i PBL i 2015 vært begrenset til inntil 25% av årslønnen. Målekriteriene for konsernsjef har vært delt i en kvantitativ del (60%) og en kvalitativ del (40%). Konsernstyret har vurdert måloppnåelse for PBL tilsammen å være 61% for konsernsjef i 2015.

For den øvrige konsernledelse har maksimal uttelling i PBL vært begrenset til 16,7% av den faste årslønnen. Kompensasjonskomiteen har vurdert måloppnåelse for konsernledelsen for øvrig til å være mellom 53%-64% (av 100%) for 2015. 

Prestasjonsbasert lønn utbetales i året etter regnskapsåret. For 2015 er det ikke utbetalt prestasjonsbasert lønn til ledende ansatte som gjelder PBL for 2014. Konsernledelsen frasa seg et tilbud om 40% uttelling av PBL for 2014.

Øvrige ytelser

Pensjonsordninger

Konsernledelsen, inkludert konsernsjef, har en innskuddsbasert pensjonsordning under 12G som er identisk med øvrige ansatte i det selskapet vedkommende har sin arbeidsgiver.

I tillegg har konsernledelsen, eksklusiv konsernsjef, en innskuddsbasert pensjonsordning for lønn over 12G som også er identisk med den ordning alle andre ansatte med lønn over 12G har i konsernet.

For konsernsjef er det for lønn over 12G avtalt en ytelsesbasert tilleggspensjonsordning, og som skal utgjøre 66 % av pensjonsgrunnlaget over 12G på det tidspunkt pensjonen skal begynne å løpe. Ytelsene er livsvarige for konsernsjef. Regulering av pensjonsgrunnlaget (per 31.12.2015 på 2,73 mill.) skjer basert på gjennomsnittlig årslønnsvekst konsernet, uavhengig av faktisk lønnsutvikling for konsernsjef. For 2015 er pensjonsgrunnlaget justert opp 2.0%. Ved uttak skal tilleggspensjonen G-reguleres så lenge ytelsene løper. Tilsvarende tilleggspensjonsordning som for konsernsjef gjaldt også for tidligere sjefredaktør i Adresseavisen Arne Blix, men da med en andel på 33%. Arne Blix har fratrådt konsernledelsen fra og med 1.6.2015.

Polaris Media ASA og konsernsjef Per Axel Koch har en gjensidig rett til å kreve førtidspensjonering ved fylte 60 år. Samme ordning gjaldt for tidligere sjefredaktør i Adresseavisen Arne Blix. Konsernsjefen har opptjent rett til førtidspensjon ved eventuell fratredelse før fylte 60 år. Førtidspensjonen skal utgjøre 70 % av lønn frem til 67 år og skal reduseres dersom lønnsinntekt fra andre arbeidsgivere, inntekt som selvstendig næringsinntekt og eventuelle utbetalinger fra pensjonsordninger og folketrygd overstiger pensjonsgrunnlaget for førtidspensjon. Pensjonsgrunnlaget for førtidspensjon tilsvarer full lønn. Ved uttak skal førtidspensjon reguleres med den generelle lønnsregulering i Polaris Media.

Til sikring av konsernsjefens tilleggs- og førtidspensjonsordning, er Polaris Media forpliktet til å fullfinansiere ytelsene innen konsernsjef Per Axel Koch fyller 60 år den 29.1.2021. Kapitalisert verdi av disse forpliktelsene var per 31.12.2015 kr. 26,9 mill. Innestående på sperret bankkonto til dekning av forpliktelsen er kr. 15,6 mill. (ajourført per 20.1.2016).

Etterlønnsordninger

Konsernsjef har etterlønnsordning hvor lønnsbetingelsene skal opprettholdes i inntil 24 måneder (inkludert oppsigelsestid) dersom arbeidsforholdet avsluttes fra bedriftens side og dette skyldes annet enn vesentlig mislighold av ansettelsesavtalen. Det er ikke avtalt spesielle etterlønnsordninger utover avtalt oppsigelsestid for øvrige ledende ansatte.

Øvrige ytelser

Konsernledelsen har fast avtalte naturalytelser. I all hovedsak er dette firmabilordning, samt dekning av telekom etter standard regelverk.

Prinsippene for øvrige ytelser er praktisert slik i 2015:

Nivået på øvrige ytelser har ikke vært gjenstand for endringer i 2015 for konsernledelsen, utover det som følger av allerede inngåtte avtaler og som er beskrevet i teksten ovenfor.

For ytterligere informasjon om ytelser i 2015 se note 19 i konsernregnskapet.

Anvendelse av lederlønnsprinsipper for kommende regnskapsår

For kommende regnskapsår planlegges ingen endringer i prinsippene for kompensasjon for ledende ansatte i Polaris Media. Styret og kompensasjonskomiteen vurderer imidlertid fortløpende konkurransedyktigheten i de ordninger man har fastsatt for kompensasjon for ledende ansatte i Polaris Media, og vil tilpasse disse ved behov for å oppnå ordningenes overordnede formål.

Retningslinjene fremlegges for generalforsamlingen 19.5.2016 som egen sak i henhold til allmennaksjeloven § 16-6 a).

 13. Informasjon og kommunikasjon

Polaris Media ønsker å ha en åpen dialog med alle interessenter. Aksjeeiere, potensielle investorer og øvrige finansmarkedsaktører skal ha samtidig tilgang til korrekt, tydelig, relevant og utfyllende informasjon om konsernets historiske resultater, økonomiske utvikling og finansielle stilling, strategier, finansielle mål og framtidsutsikter. Informasjonen skal være konsistent i innhold over tid.

Konsernet har etablert retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon gjennom en IR-policy. Retningslinjene er tilgjengelig på www.polarismedia.no

Polaris Media har samlet all relevant eierinformasjon om konsernet på www.polarismedia.no. Dette er det viktigste verktøyet for å gi lik, samtidig og relevant informasjon til alle. På siden publiseres også finansiell kalender med datoer for offentliggjøring av finansiell informasjon og informasjon om selskapets generalforsamling.

I forbindelse med kvartalsvis resultatrapportering vil det bli avholdt åpne presentasjoner for investorer, analytikere og øvrige interessenter. Disse avholdes normalt i Oslo og holdes av konsernsjef og CFO. Materiellet som brukes i presentasjonen vil også være tilgjengelige på www.polarismedia.no i tillegg til meldingstjenesten til Oslo Børs normalt fra kl. 07.00 samme dag.

14. Selskapsovertakelse

Polaris Media ASAs vedtekter har ingen begrensninger med hensyn til kjøp av aksjer i selskapet. I en eventuell overtakelsesprosess vil styret bidra til at aksjonærene likebehandles. Dersom en overtakelsessituasjon som omtalt i anbefalingens pkt. 14 skulle oppstå, vil styret, i tillegg til å følge relevant lovgivning og regelverk, søke å følge de anbefalinger som der er gitt

15. Revisor

Revisor deltar på styremøter som behandler årsregnskapet der revisors rapport gjennomgås. Minst en gang per år gjennomfører styret møtet med revisor uten at administrasjonen er tilstede.　Som regel skjer dette i forbindelse med styrets behandling av årsregnskapet.

Revisor legger hvert år frem for styret hovedtrekkene i en plan for revisjonen av selskapet.

Revisor forelegger for revisjonsutvalget sin vurdering av selskapets interne kontroll, herunder identifikasjon av svakheter og forslag til forbedringer årlig.

Revisor er også til stede på selskapets generalforsamling og kommenterer revisjonsberetningen og svarer på eventuelle spørsmål knyttet til revisjonen. Revisor deltar ved samtlige møter i revisjonsutvalget og mottar kopi av sakspapirer som går til konsernstyret.

Styret orienterer om revisors godtgjørelse i ordinær generalforsamling. Revisors godtgjørelse for 2015 for revisjonen og andre tjenester framgår av note 19 til årsregnskapet.　

Aksjekapitalen i Polaris Media ASA er per 31.12.2015 48 926 781 fordelt på 48 926 781 aksjer pålydende kr. 1,00.

Resultat per aksje og utbytte

Resultat per aksje i 2015 er kr. 19,20(1,86). Styret foreslår at det for 2015 utbetales et utbytte på kr. 1,25 (1,00) per aksje.

Handels- og kursutvikling

Aksjene i Polaris Media er notert på Oslo Børs (i 2015 på OB Standard). Ved inngangen til 2015 var aksjekursen kr 20,00. Ved utgangen av 2015 var aksjekursen kr. 19,10. Høyeste aksjekurs i 2015 var kr. 24,00.

Det har vært et mål at omsetningen i aksjen skal øke da handelen i aksjen historisk har vært lav. Hovedårsaken til den lave handelen er at majoriteten av aksjene i Polaris Media ASA har vært eiet av aksjonærer med et langsiktig strategisk perspektiv. Ca. 90% av aksjene i selskapet er eid av de ti største aksjonærene, og 81,5% fordelt på de fire største aksjonærene. Antall handler i aksjen er gått ned fra 2014. Det ble gjennomført 197 (301) handler i aksjen og det ble omsatt 150 398 (144 059 ) aksjer. Samlet omsetning i aksjen i 2015 var kr. 2 860 038 (3 387 889). Polaris Media har de siste årene har hatt et målrettet aksjeprogram mot de ansatte og som har gitt selskapet flere aksjonærer. Dette programmet videreføres som en årlig begivenhet.

Utbyttepolitikk

Selskapet har som mål at utbyttenivået skal gjenspeile aksjonærenes ønske om god løpende avkastning, i tillegg til at selskapets behov for egen utvikling ivaretas. Utbytte skal være stabilt over tid og normalt utgjøre rundt 50-70 prosent av overskuddet etter skatt, forutsatt at selskapets eget kapital- og likviditetsbehov er dekket.

Tilbakekjøp av aksjer

Styret i Polaris Media ASA har fullmakt til erverv av selskapets egne aksjer i en eller flere omganger opp til samlet pålydende verdi på kr 4 889 741, og som utgjør 10% av selskapets aksjekapital. Fullmakten omfatter også erverv av avtalepant i egne aksjer. Laveste og høyeste kjøpesum som kan betales for aksjene som kan erverves i henhold til fullmakten, er henholdsvis kr 1 og kr 60 per aksje. Styret står for øvrig fritt med hensyn til på hvilken måte erverv og avhendelse av egne aksjer skal skje. I tillegg har styret i Polaris Media ASA fullmakt til å utstede nye aksjer, men utelukkende til aksjeprogram rettet mot de ansatte i konsernet. Fullmakten gjelder frem til selskapets ordinære generalforsamling i 2016, dog senest 30. juni 2016.  Januar 2015 ervervet Polaris Media ASA 49 875 egne aksjer til kr. 20 per aksje. I mars 2015 ble 26 640 av disse aksjene solgt til ansatte i konsernet i forbindelse med aksjeprogram for de ansatte. Salgspris per aksje var kr. 16,13.

Stemmerettsbegrensninger

Hver aksje har 1 stemme i selskapets generalforsamling.

Endring av vedtektenes bestemmelse om redaksjonell plattform krever minst ¾ flertall så vel av avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

Aksjonæroversikt

Per 31.12.2015 var det 911 (895) aksjonærer i selskapet.

Følgende eier mer enn 1% av selskapets aksjekapital per 31.12.2015:

 Ved utgangen av 2015 eier Polaris Media ASA totalt 58 176 egne aksjer.

På selskapets hjemmeside oppdateres aksjonæroversikt og kursutvikling løpende.

Trykk her for å laste ned komplett konsernregnskap for Polaris Media med noter.

Trykk her for å laste ned selskapsregnskap for Polaris Media ASA med noter.