I økende konkurranse med sosiale medier er mediehusene mer enn noen gang opptatt av å være innbyggernes viktigste arena.
Digitaliseringen av journalistikken har tatt nye, betydelige skritt i 2015. Særlig er det merkbart at de mindre mediehusene kommer etter. Det handler ikke bare om å publisere på digitale plattformer, journalistikken blir formidlet med stadig nye virkemidler.
Under fanen "Rapporter fra mediehusene" i den redaksjonelle årsrapporten har noen og tretti redaktører fortalt om hvordan utviklingen har vært det siste året.
Lokalt bindeledd
2015 har vært et år med lokalvalg og bred debatt om kommunestrukturen. Dette er viktige tema i alle lokalsamfunnene, og våre lokale mediehus har vært opptatt av å være bindeleddet mellom innbyggerne og politikere og forvaltning.
Langt mer enn ved tidligere lokalvalg, har mediehusene før og under det siste kommune- og fylkestingsvalget vært en arena for meningsutveksling og informasjon. Flere redaktører rapporterer om web-tv-presentasjoner av kandidater, folkemøter, tv-studio under valget og paneldebatter.
Sunnmørsposten, sammen med flere lokalaviser, satset på konseptet #kandulove der leserne fikk muligheter til å stille sine spørsmål direkte til de politiske kandidatene.
Uansett verktøy og publiseringsmåte, er det det lokalenyhetsbildet som er viktigst. De aller fleste redaktørene har i år rapportert om hvordan de har forsøkt å rette seg etter formuleringen i konsernets publisistiske plattform. Her heter det blant annet at avisene skal være «talerør for og kritisk medspiller» til regionene de dekker.
Er relevant for innbyggerne
Nyhetsbildet har vært preget av alt fra store arrangementer som festivaler, landsskytterstevne, Arctic Race og fotballkamper til drap, dødsulykker og naturkatastrofer. Imellom alt dette handler hverdagen mest om lokale krangler, offentlig pengebruk, solskinnshistorier og viktig smånytt. Mer enn noen gang er det avgjørende for lokalsamfunnene at det finnes kritiske og redaktørstyrte medier som etablerer en felles arena for alle innbyggerne.
Meninger og debatt blir en stadig viktigere del av journalistikken. Selv om antall sidevisninger slett ikke kan være eneste eller viktigste kriterium for hva som er godt meningsstoff, er det interessant å merke seg at i Fjordingen var det en lederartikkel som var årets desidert mest leste sak på nett. I Namdalsavisa var det en kronikk som havnet på topp.
Bemanning og økonomi
Den redaksjonelle bemanningen i konsernets mediehus har krympet noe i 2015, det gjelder først og fremst de større mediehusene. Adresseavisen har gått ned med 12 årsverk til 118. På to år er bemanningen her redusert med 23 årsverk. I både Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke har det vært en reduksjon på ti prosent, med henholdsvis fem og tre medarbeidere. I de andre mediehusene har det vært stabilt. Tre mistet ett årsverk hver og to øket med ett årsverk. Harstad Tidende gjorde et kraftig kutt i 2014 (minus 13).
Stram økonomi og publisering på flere plattformer er likevel krevende. Derfor har flere mediehus valgt å gå ned i frekvens for papiravisen. Driva, Fjordenes Tidende og Fjordingen har redusert antall ukentlige utgivelser fra tre til to. Erfaringene er positive (se egen artikkel om dette: «Mindre papir, meir nett»).
I Nord-Trøndelag gikk de to naboavisene Levanger-Avisa og Verdalingen et skritt lenger. Etter en lengre prosess der eiere, ansatte og lesere ble involvert, valgte de å slå seg sammen til ett mediehus under navnet Innherred. Responsen fra lesere og annonsører har vært svært god.
Innføring av betalt innhold har også vært viktige prosjekter i flere mediehus.
Etikk og klager til Pressens faglige utvalg 2015
Sammenlignet med i 2014 har mediehusene i konsernet i 2015 mottatt litt over halvparten så mange PFU-klager. Antall fellelser er også færre.
Den redaksjonelle årsrapporten for Polaris Media viser at redaktørene daglig må ta stilling til en rekke etiske problemstillinger. Det kan handle om identifisering av involverte i kontroversielle eller tragiske saker, det kan handle om kontroll av fakta og kilder - og det kan handle om hvor sterke meninger det er forsvarlig å publisere.
Hvis det blir gjort feil, er det viktig å publisere rettelser og beklagelser umiddelbart. På den måten sørger vi for at publikum får korrekt informasjon, og vi kan unngå klager til Pressens faglige utvalg (PFU).
I alt har konsernets mediehus fått 18 PFU-klager i 2015 mot 30 året før. Antall fellelser har gått ned fra sju til fire (i tillegg er det en sak som har fått kritikk). Dette er de laveste tallene på flere år. I tillegg kom det to fellelser for saker som ble innklaget året før. Disse er omtalt i fjorårets rapport.
De lave tallene skyldes delvis at redaktørene blir flinkere til å etterleve Vær varsom-plakaten (VVP). I mange tilfeller har man lært av tidligere saker og blant annet innskjerpet at kravene til samtidig imøtegåelse må etterleves. Vi har også fått en økt bevissthet rundt presseetikk, ingen ønsker å bli felt av Pressens faglige utvalg.
Samtidig er det ikke noe mål i seg selv at antall klager skal være lavest mulig. Det er viktig at misfornøyde lesere og kilder benytter seg av klageadgangen, og vi må passe på at journalistikken ikke blir så tannløs at ingen finner noe de er misfornøyd med.
Ti av klagene i 2015 ble behandlet av selve utvalget. De andre ble enten løst ved minnelig ordning, avvist eller fikk forenklet, administrativ behandling. Av de ti endte fem med «ikke brudd», én med «kritikk» og fire med «brudd på god presseskikk».
Disse mediehusene fikk kritikk eller fellelse av PFU i 2015:
Opdalingen (kritikk, «hale» leserbrev, VVP 4.15)
Framtid i Nord (brudd, faktafeil, VVP 3.3 og 4.13)
iTromsø (brudd, samtidig imøtegåelse VVP 4.14)
Åndalsnes Avis (brudd, ulykkesbilde VVP 4.6)
Namdalsavisa (brudd, manglende anonymisering VVP 3.9)